GJENDIKTER – KOMPONIST – SANGER – OG INTRODUSENT TIL DEN MEST OMFATTENDE 25 BIND STERKE SERIEN :
ØSTENS GAMLE POESI. (Se til slutt på denne siden)
KILDER:
DENNE ARTIKKELEN STOD PÅ TRYKK I NORSK BIOGRAFISK LEKSIKON, UTGITT 1999–2005. Artikkelen blir ikke oppdatert. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon.
Dahl, Per: Arne Dørumsgaard i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 16. november 2020 fra https://nbl.snl.no/Arne_D%C3%B8rumsgaard
ARNE DØRUMSGAARD (Arne Oddvar Dørumsgaard)
FØDT: 7. desember 1921, Fredrikstad, Østfold
DØD: 13. mars 2006, Marzio, Italia
Komponist, sanger og gjendikter. Foreldre: Lærer Peder Dørumsgaard (1882–1970) og lærer Kitty Hilda Kristoffersen (1884–1968). Gift 1) 1942 med pianist Tora Øwre (15.12.1913–26.9.1988), datter av tannlege Rasmus Øwre og hustru Tora, ekteskapet oppløst 1946; 2) 1971 med lyriker og maler Nella (eg. Antonella) Valenza (8.1.1925–).
Arne Dørumsgaard begynte som komponist, men blesenere særlig kjent for sin gjendiktning av Østens poesi og for sin store samling lydopptak av musikkutøvere.
Arne Dørumsgaards foreldre var lærere i Fredrikstad, og Arne viste tidlig stor appetitt både på bøker og musikk. Han fikk sin første musikkopplæring hos pianisten Jens Bugge Olsen i Fredrikstad og fortsatte hos Ivar Johnsen i Oslo. Her studerte han harmonilære og kontrapunkt med Karl Andersen og orkestrering med Bjarne Brustad. Allerede som 13-åring debuterte han som komponist i Fredrikstad. Den kompositoriske uttrykkskraften var tidlig utviklet hos Arne Dørumsgaard, og han avholdt egen komposisjonsaften i Fredrikstad som 20-åring, men komposisjonsvirksomheten var avsluttet før han fylte 30. Han har skrevet godt over 100 sanger til tekster av bl.a. Arne Garborg, Ragnvald Vaage, Hans Henrik Holm, Jacob Sande, Arnulf Øverland og Knut Hamsun, og klaververker, bl.a. Noreg-låttar op. 3, Capriccio op. 9, Humrelåtar op. 14, og Det syng um land I–IV, 100 lette klaverstykker basert på norske folkemelodier.
I årene 1942–46 var Dørumsgaard lærer i teori på Barratt-Dues Musikkinstitutt og 1945–46 også musikkanmelder i avisen Friheten. 1946 skrev han musikk til filmen Vi vil leve. Dørumsgaards komposisjoner viser en lettflytende og karakterrik melodilinje, en pregnant rytmikk og en harmonikk med klare røtter i datidens nasjonale strømninger.
Måten den norske stat behandlet Kirsten Flagstad på i de første etterkrigsårene, gjorde at Dørumsgaard valgte å flytte fra Norge. 1950 innledet han et selvpålagt eksil med Frankrike som første stoppested. I Paris studerte han sang med Maria Castellazzi og ble etter hvert en meget høyt respektert kjenner av vokalkunsten både som akkompagnatør bl.a. for Paul Robeson, og som instruktør/produsent ved plateopptak. Selv debuterte han som sanger på platemerket Chant du Monde 1955. Dørumsgaard utviklet en eksepsjonell egal stemme som kunne bevege seg fra hans naturlige barytonleie til sopranleiet uten stemmeknekk eller overgang til falsettsang. På hans eldre dager fungerte en stemmeprøve som hans eneste legesjekk; var stemmen i orden var også resten av kroppen i orden.
1949 startet Dørumsgaard arbeidet med gjendiktninger av Østens poesi, og 1951 kom boken Blomster fra de keiserlige haver. Med Dørumsgaards sans for systematikk og helhetsperspektiv var dette første bok i en serie på over 20 bind med gjendiktninger og omfattende introduksjonsartikler til kinesisk, japansk og koreansk poesi fra de tidligste dynastiene (ca. 1100 år f.Kr.) og frem til 1900-tallet.
Også i forhold til vokalmusikken foretok Dørumsgaard gjendiktninger; 1987 utkom i alt 22 bind i serien Canzone Scordate med hans arrangementer for sang og klaver av vokalmusikk fra perioden 1250–1850. Alle bindene er faksimiler av hans eminente kalligrafi. Disse arrangementene ble, i likhet med flere av hans egne sanger, meget populære blant tidens fremste sangere og er sunget inn på plate av bl.a. Kirsten Flagstad, Teresa Berganza, Axel Schiøtz og Gerard Souzay.
1968 flyttet Arne Dørumsgaard til Marzio i Nord-Italia, hvor han fortsatte sitt arbeid med gjendiktninger av Østens poesi og fremfor alt fikk muligheter til å bygge opp sin store samling med lydfestet materiale. Samlingen har hatt hovedfokus på den utøvende musikeren og inneholder også platekataloger, programblader, musikkbøker og videoopptak. Det lydfestede materialet omfatter foruten noen sylinderopptak, ca. 40 000 78-plater, ca. 30 000 LP-plater, ca. 10 000 spolebånd og ca. 2000 lydkassetter og CD-plater. Samlingen er enestående i sin profil (interpretasjonshistorie) og blant de største private samlingene i verden.
Dørumsgaard var blant initiativtakerne til opprettelsen av Norsk Lydarkiv i Oslo 1965 og tilbød 1982 sin musikksamling til den norske stat, uten å møte en positiv respons. 1984 overdrog han sin samling til Stavanger kommune under forutsetning av at samlingen skulle forbli og videreutvikles i Italia til hans død, og at Stavanger opprettet en forskningsstiftelse (Norsk Lydinstitutt Stavanger) som skulle overta samlingen ved hans bortgang. Samlingen ble overført til Stavanger i årene 2000–03, og det omfattende registreringsarbeidet i stiftelsen er påbegynt.
Fra 1975 var Dørumsgaard statsstipendiat, og 1976–88 var han kulturrådgiver for den norske regjering. For sitt arbeid med gjendiktningene av Østens gamle poesi mottok Dørumsgaard tidsskriftet Ordets pris 1971 og Bastianprisen 1979, og han ble utnevnt til æresdoktor i litteratur ved universitetet i Taipei, Taiwan 1982. For sitt samlede virke innen musikk og litteratur ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1994.
1942 giftet han seg med pianistinnen Tora Øwre, de fikk to barn, men ble skilt etter noen år. 1971 giftet han seg med lyrikeren og maleren Nella Valenza i Marzio.
I 1994 leste Arne Dørumsgaard inn 5 av egne gjendiktninger fra boken Viften av perlemor på film. Boken hadde han akkurat påbegynt arbeidet med. Diktene er fra det tidlige Ming-dynastiet, år 1368 til 1465.
De to siste bindene i serien ble utgitt etter hans død, i 2007 og 2008, av forlaget Andresen & Butenschøn. Alle de 24 bindene i Østens gamle poesi ble utgitt av Dreyers forlag under skiftende forlagsnavn, med familien Butenschøn som utgivere. Hans B. Butenschøn d.e. var ansvarlig for denne siste utgivelsen, i samarbeid med Arne Dørumsgaards familie. Serien ble påbegynt i 1949.
Østen gamle poesi, Kina, Korea og Japan – 25 bind 1951-1985.
I oversikten her står enkel teori først – slik Arne Dørumsgård selv har utformet den. Og videre en liste over bøker Dørumsgård utforma i gjendiktning og fikk utgitt. Originalene fantes i Kina,Japåan og Korea. Derfor brukte Dørumsgård først engelske, tyske og andre europeiske gjengivelser for det meste. – Bøkene av Dørumsgård er ordnet etter land, med bøker viet til enkeltdiktere fra disse. Deretter kommer samlinger laga av Dørumsgård. Oversikten er ordna kronologisk og i samsvar med når dikterne levde og i hvilke perioder de virket. De eldste først.
Dørumsgaard-teori
Dørumsgaard, Arne. Om å gjendikte kinesisk poesi. Oslo: Dreyer, 1970.
⸻. Et dikt om å dikte: Lu Chi’s essay om litteratur i norsk gjendiktning.. Oslo: Dreyer, 1978.
Kina
Dørumsgaard, Arne. Fløiten av jade: Li Po i norsk gjendiktning (701-762). Oslo: Dreyer, 1966.
⸻. Høstens lyre: Tu Fu i norsk gjendiktning (712-770). Oslo: Dreyer, 1967.
⸻. I bambuslunden: Po Chü-i i norsk gjendiktning: (772-846). Oslo: Dreyer, 1970.
⸻. Blomster fra de keiserlige haver: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning: Nullte samling, første halvbind (1122 f.Kr. – 221 f. Kr.). Oslo: Dreyer, 1976.
⸻. Blomster fra de keiserlige haver: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning: Nullte samling, annet halvbind (221 f. Kr. – 220 e.Kr.). Oslo: Dreyer, 1976.
⸻. Fønixfuglen og dragen: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning. Første samling, første halvbind (220-419). Oslo: Dreyer, 1977.
⸻. Fønixfuglen og dragen: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning. Første samling, annet halvbind. Oslo: Dreyer, 1978.
⸻. Evige tegn: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning. Annen samling. Dynastiet T’ang (618-906). Oslo: Dreyer, 1971.
⸻. Viften av perlemor: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning. Tredje samling, første bind (907-1126). Oslo: Dreyer, 1979.
⸻. Viften av perlemor: Klassisk kinesisk poesi. Tredje samling, annet bind, del 1 (1127-1279). Oslo: Dreyer, 1980.
⸻. Viften av perlemor: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning. Tredje samling, annet bind, del 2 (1234-1279) (1279-1368) Oslo: Dreyer, 1981.
⸻. Viften av perlemor: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning. Tredje samling, tredje bind del 1. Tidlig Ming-dynasti (1368-1435). Oslo: Andresen & Butenschøn, 2007.
⸻. Viften av perlemor 3 B: Klassisk kinesisk poesi i norsk gjendiktning. Tredje samling, tredje bind, del 2. Ming-dynastiets senere år og Ch’ing dynastiet (1644-1911). Oslo: Dreyer, 2008.
Japan
Dørumsgaard, Arne. Bak sorgens kyst: Issa i norsk gjendiktning (1762-1827). Oslo: Dreyer, 1966.
⸻. Vinger i natten: Buson i norsk gjendiktning (1716-1783). Oslo: Dreyer, 1985.
⸻. Fra duggens verden: Basho i norsk gjendiktning (1644-1694). Oslo: Dreyer, 1986.
⸻. Under kirsebærtreet: Klassisk japansk poesi i norsk gjendiktning. 1. saml. (313-794). Oslo: Dreyer, 1968.
⸻. I crysanthemenes tid: Klassisk japansk poesi i norsk gjendiktning. Annen samling. Tiden Heian (794-1186). Oslo: Dreyer, 1968.
⸻. Sverdliljer. Klassisk japansk poesi i norsk gjendiktning. Tredje samling (1186-1868). Oslo: Dreyer, 1968.
⸻. De sorte svalene: Moderne japansk poesi. Første samling: Meiji-perioden (1868-1912). Oslo: Dreyer, 1967.
⸻. På stjernenes veier: Moderne japansk poesi. Annen samling. Taisho-perioden (1912-1926). Oslo: Dreyer, 1969.
⸻. Regnbuen av stål: Moderne japansk poesi. Tredje samling. Showa-perioden (1926 -). Oslo: Dreyer, 1971.
Korea
Dørumsgaard, Arne. Ved lotuskulpen: Koreansk poesi i norsk gjendiktning. Første samling (130 f.Kr. – 1392 e.Kr.) Oslo: Dreyer, 1972.
⸻. Tempelklokken: Koreansk poesi i norsk gjendiktning. Annen samling. Dynastiet Yi (1392-1910). Oslo: Dreyer, 1972.
⸻. Sommerfuglen og havet: Koreansk poesi i norsk gjendiktning. Tredje samling (1910 -). Oslo: Dreyer, 1973.