DEN SOM HOLDER HUNDER – BITER BARE VENNER er den overordnede tittelen på denne romanserien hvor politiinspektør Georg Ulabrand ved Sandefjord politikammer og hans kollega, Frank Alonso graver i gamle hendelser i Sandefjord – og knytter disse til organiserte kriminalitet i våre dager.
BOK 1 HUMLEPUNGEN (2009)
«En bok for alle sandefjordinger. Språkmannen Andersen skriver godt, og til tider svært godt. Dialogene, som alle er skrevet på «pæra» Sandefjordsdialekt, er tette og følger dramatikkens ideal om at hver setning skal drive historien framover. Det er ingen enkel øvelse.»
Flemming Hoffmann Tveitan / Sandefjords Blad.
Ei naken, ung jente blir funnet død i en bil i innsjøen Gogsjø. Noen sender politiet avrevne bilder med seksuelle hentydninger. Mulige vitner, mistenkte og medsammensvorne holder tann for tunge. Etterforskeren roter i jakkelomma etter en fishermans friend og handler på intuisjon.
Saken viser seg å ha forgreininger til byens hemmelige selskaper og den velbeslåtte overklassen i Øvre Kremlaget, så vel som røtter til byens sjøfartshistorie. Men det dukker opp flere utløpere – både til trier og vinbyene i Moseldalen og forbindelser til Partiet Ørnens historiske kontroll over Sandefjord. dette samtidig som Anders Jahres ånd spøker i kulissene.
Romanen Humlepungen introduserer en person som har bygd seg opp på tvilsomme affærer, gammel historisk arv og er vel utstyrt med navigasjonsferdigheter og politiske ambisjoner. Kabalen legges og spillet kan begynne. For den som holder hunder, biter bare venner.
Vi følger den fabulerende og melankolske etterforskeren, Georg Ulabrand og hans pølseglade assistent, Frank Alonso. Begge med felles fotballinteresse i SF og en skummende øllemann på Den Herreløse Hund i Badehusgaten. Et sted hvor verden ikke alltid er som man kanskje skulle tro. Alt sammen i en roman med både en kriminalsak å løse og et liv å leve – begge deler blir etter hvert en maktpåliggende sak for politietterforsker Georg Ulabrand ved Sandefjord politikammer.
BOK 2 FYRABEND (2012)
”Aage Andersen bedriver ord, og det i stort monn. Han driller og drodler med språket, lager omskrivinger og stabler ord i nye rekkefølger, ofte med elegant resultat, og alltid med solid glimt i øyet. Enkelte passasjer er fornøyelig lesning.”
Svend E. Hansen / Østlandsposten.
Det hele starter i Sandefjord på ei mørk og kald novembernatt i 2007. Tre forskjellige hendelser. Normalt ville ingen av dem funnet sted. Likevel – det skjer og det skjer samtidig. Tilfeldigheter? Sammenheng? For absurd til å være sant? Og hva skal egentlig etterforskes?
Innledningsvis blir etterforsker Georg Ulabrand forsøkt holdt unna saken. Frank Alonso holder likevel sin kollega informert. Så framkommer det en mulig spekulativ sammenheng som bare en rollefigur av Ulabrands støpning, aner rekkevidden av. Saken får et nytt omfang, en historisk dimensjon og snart; en skremmende vending inne i etterforskerens hode der han ofte er alene. Ei vesentlig brikke ligger et sted i Italia. Men også den lokale virkeligheten gjennomgår endringer der det vokser fram et handlingsrom ingen ville trodd var mulig.
Romanen Fyrabend er en frittstående etterfølger til Humlepungen (2009). Men sammenhengen er der – både på detaljplanet og i det store bildet.
Boka byr på lokalkoloritt, skikkelser, hendelser og sandefjordsk enten det utspiller seg i Øvre Kremlaget og Kjærlighetstorget eller på KomplettArena og ved vannhullet, Den Herreløse Hund i Badehusgaten. – Og naturligvis; vinopplevelser på vandring over Georg Ulabrands gane.
Alliansen mellom den til hallusinerende, pølseavhengige Frank Alonso og den utypiske etterforsker Ulabrand med sin frittenkende grunnholdning, holder stand – også denne gang. Dette i en søken etter løsningen; for jo nærmere den kommer, dess flere kompliserende forhold og oppdagelser. Og det nærmest umulige svaret.
«Aage Andersen skriver så lokalt fra nær fortid om politietterforskeren Georg Ulabrand at vi bare må nikke humrende og gjenkjennende til blokken han bor i, byen og landskapet han ferdes i, fotballmiljøet, kneipene og butikkene han besøker og typene han møter – med og uten kriminelle tilknytninger.»
Sven Erik Lund i SLS Infoblad.